Turban i Ganges

HARIDWAR

27. Desember, altså samme dag som vi dro til Rishikesh, dro vi også til Haridwar - av hinduer betraktet som en av de 7 helligste byene på jord. 

Bandt turban, tok rickshaw 5 på 1, bada (greit, vassa..) i Ganges, vandret litt rundt i byen og dro utslitt og eventyrmett hjem. 

hei

Meg & Luiza ikledd turbaner bakpå en Rickshaw

Gangaaaa

Gabrielle, Ingvild og Luiza stjal vann fra Ganges

må nesten finne ut om det er sant at Ganges-vann aldri tørker!

ved Ganges

Meg & Martin i en "Vikram". En forvokst Auto-Rickshaw, altså.

The Happy Rishikesh Song

27. Desember 2010 besøkte vi den hellige byen Rishikesh - en "purely vegetarian" by der intak av kjøtt og alkohol er strengt forbudt. 

The Beatles besøkte Rishikesh i 1968, for å delta på:

"an advanced Transcendental Meditation training session at the ashram of Maharishi Mahesh Yogi" … "The Beatles were interested in Eastern influences for their music and had been using drugs in an effort to expand their consciousness" 

The Beatles i Rishikesh. SELVFØLGELIG tatt av meg. I 1968. Når min far var 8.

Jaja, musikk ble det hvertfall. The Beatles skrev blant annet sangene;

- "Everybody's Got Something To Hide Except Me and My Monkey"

- "Mean Mr. Mustard"

- "Why Don't We Do It in the Road?"

 og ikke minst

- "The Happy Rishikesh Song"

Det øvrige beskriver/definerer byens stemning ganske bra..

 Altså, et hippieparadis fult av skyhøye europeere og religiøse fanatikere (og noooen fanatisk religiøse skyhøye europeere)

Undres om fyren i Rajasthani turbanen faktisk er indisk eller en solbrun hippie fra Litauen?

... Uansett, det er virkelig et fantastisk sted. En vakker dag skal jeg tilbake dit for å prøve ut det ultimate Beatles-prøvde hippielivet.

Popcorn!

Slapper av med brun ku

Svart ku på shopping

Dehradun

26. Desember

Denne dagen hadde vi faktisk "orientering", blant annet masse prat om vertsfamilierelaterte opplevelser og kulturelle misforståelser av både mer og mindre humoristisk grad.. 

Fikk høre MYE SYKT, for å si det mildt. Skal ikke sladre her på bloggen, siden indere er veldig fond of google translate. Men altså, enæ familjæn sculle dræpe ehn ufeutt onge oom dæn itje bleer gutt. Heilt seriøst. Korsn kan dem velge sånne familja til å hoste?! Nei, uff no more words. Men sikkert litt av en opplevelse da… 

Lunch med Gabrielle, Luiza og Ingvild

Dro også på en liten kveldstur til Dehradun sentrum og møtte mange fargerike mennesker.

Jeg, Ingvild, Luiza og Gabrielle ble naturligvis en gjeng; anti-tyskerne. Natt og dag ble vi torturert med tysk kakling fra alle retninger. Bokstaveligtalt faktisk, siden vi sov i en stor slags hall med skillevegger mellom "senge-båsene". 

Tydelig mye mer fornuftige enn tyskerne…

 ... Blir litt "oppsummeringsblogging" nå, siden jeg henger laaangt etter med bloggingen. ALTFORMYE skjer på engang, og den nervøse humørsvingende internetten min blir tregere og tregere bare ved tanken på hvor mye bildeopplastning som ligger foran den på dens livsvei. 

Massouri

25. Desember - Midterm Orientation

Våknet ekstremt utkvilte (les: IKKE UTHVILTE I DET HELE TATT DUE TO EKSTREM TYSKERBABLING HELE NATTA) og fikk programmet for det 5-dager-lange "Midterm Orientation"-oppholdet vårt i Dehradun. Det så ut til å inneholde mer gøy enn orientering. Programmet første dagen gikk ut på å ta bussen til Massourie og bruke hele dagen der som turister. Shoppe og spise. 

Jeg tilbringte dagen med Ingvild (Norge), Luiza (Brasil), Gabrielle (Frankrike) og Glen (Tyskland). Norsk flertall! Wow. 

Vi spiste challi (grillet mais med salt og sitron), "western" smågodt, og lunsj på en uindisk restaurant! Gabrielle fikk oppleve sin første rickshaw-tur (hun bor i en landsby og får ikke gå ut av huset…), spilte "enlarged and realified video games" og så en fantastisk solnedgang. 

I bilder;

(Belated) Gud Jol!

Å beskrive årets uforglemmelige (oops, beskrivelse..) jul blir litt som å skulle konstruere et flygel med tre spiker, en råtten planke, bibelen og fire irske hårstrå. 

Minnet av de tre siste julene i Norge er en grønnsakssuppe. Med gresskar, persille og x-antall lignende grønne bladgreier. Altså, må virkelig konsentrere meg for å skille mellom hvilke hendelser som fant sted iløpet av hvilke juler. Heldigvis fins der  fotografiapparater! 

bilde: Charlotte & meg jula 09

Feiret forrige jul på flisnes med mammas "del" av familien. Mormor var også der. Og jeg hadde to piercinger i leppa. Det føles som en evighet side… actually; a lifetime siden! 

Ellers består forrige juls minner stortsett i endeløs innpakkingsutfordringer på Badeglæder. Skulle ønske Norge hadde litt fler non-sense tradisjoner som India, f.eks at en kun kan gi firkantformede gaver. Det er ikke en tradisjon i India altså, her bryr de fleste seg fint lite om jul (iallefall ikke utover det faktum at jul = skolefri = se på tv hele dagen yey!). 

bilde: julenisse på nattbordet (hoho, se opp for heidundrende virkemidler på bloggen - svart/hvitt bilde for å understreke at julen er forbi lzm)

Heldigvis sendte supervenn Stine Mari  meg pakke i posten. Den reddet sjela mi litt. Takket være henne fikk jeg pyntet huset til jul! Iallefall det ene hjørnet av nattbordet mitt.. Og spist julemarsipan. Hun sendte også en CD "Stine Mari's Julesanger". Den redde juleaften for meg og de 21 andre utvekslingsstudentene! … 

Tidlig morgen 24. Desember dro tok vi bussen til Dehradun for en 5dagers Midterm Orientation. Vi bodde på Kasiga school, som er en boarding school 40 minutter utenfor fjellbyen Dehradun. Ingvild, den andre norske utvekslingsstudenten, bor og går på den skolen. 

Luiza og jeg fikk null,niks søvn natten før avreise, og bestemt oss 05.00 for å utføre vår ekstremt gode idé om å gå i saree. Siden det var juleaften liksom. Tenkte ikke over at vi måtte sitte 10 timer på buss i saree. Det var igrunn gøy. Interessant first-time-wearing-saree opplevelse. Hehe, alt for å gjøre juleaften gøygøy! 

bilder: "meg på bussen" & "Martin and Luiza foran bålet"

.. Julekvelden satt (,stod og gikk) vi rundt et bål, de fleste i dyp sentimentalitet, og en tulle-DJ spilte tullete VG-lista musikk. Altså, selvfølgelig ikke, men typisk "dududuRudududu meet me at the hotel room". Det var tydelig at alle hadde mest lyst å skyte seg selv.., så jeg løp inn og hentet juleCD'n. Yey! Det "gjorde aftenen". T-A-K-K, Stine Mari! 

Bilde: de hadde faktisk gått til anskaffing av juletre for vår skyld

… to be continued!

Life is like a banana tree

Satt i hagen og leste bryllupsannonser her en dag. Det er noe av det beste med avisene her. Direkte underholdende. "Søker høy, pen, lyshudet, utdannet brudgom for  vår datter. Må være mellom 24-28, og av denogden kaste". Skal ikke være enkelt. "Kjærlighet" er ikke et tema engang, det er noe man må produsere selv. Etter bryllupet. 

Det var en egen spalte som het "Manglik". Det viste seg å være.. noe merkelig. Manglik er en slags "diagnose" du får av en prestespåmannfyr. Når et barn blir født får de stjernene sine (horoskopgreier) lest av en prestespåmannfyr. Og er man uheldig, så faller en eller annen planet i ens ettellerannet og man er MANGLIK. 

.. og det er ikke noe særlig; når en manglik gifter seg DØR ektefellen. 

Jeg spurte den indiske mamman min om det var sant.. "hem, nobody ever does that. Marry a manglik to find out, that is" 

Meeen, det er ikke HELT krise å være Manglik: THERE IS A CURE. Gift deg med et banantre. Eller en hund. Banantrær viser seg nok oftest mer sammarbeidsvillige though.

En grusom skjebne?

http://www.askganesha.com/manglik/

Ifølge denne testen er jeg IKKE Manglik. Yey!

Bilder: 14 år og glad for at jeg ikke er manglik om 4 år. Livet er som et banantre.

Brigadeiro

Det nærmer seg midterm orientation(/jul). Og jeg kan fortsatt ingen hel (ikke halv engang) dans. Det er faktisk ikke innbilling; jeg ER virkelig elendig på koreografi. Altså å huske masse random steps uten å se på noen. Hmm, får bare se hvordan det går. Fordelen med å være alene er at om man glemmer dansen kan man bare gjøre noe tilfeldig uten at noen oppdager det. 

 Først skulle jeg danse den superkompliserte. Så ombestemte danseinstruktøren seg. Så ombestemte hun seg igjen. Den jeg liksom skal lære på 12 dager nå er en blanding av Kathak og jazz. Ehehe. Hopping, snurring og eleganthet på et ben. 

Luiza "overnattet" natt til idag. Vi lagde (hun lagde, mens jeg stod på kjøkkenet) en brasiliansk tradisjonell "sweet"; brigadeiro. Høres litt tvilsomt ut, men det er bare gammel melk med sjokoladepulver som røres rundt i ei steikepanne en stund. Sort of. Klissete, søtt og faktisk veldig godt. Sikkert enda bedre med is til.. 

Lag Brigadeiro: http://www.youtube.com/watch?v=XHOtPxJ9rdc

BTW: Vi har (pappegøyer og) ekkorn i hagen og i vinduskarmen.