INDIA: The Sunniva Cat

Naboene våre hjemme i Norge har en hvit og grå katt. De hadde en annen katt før, så nå som de har fått en ny er ikke jeg, Nina og Pappa oppvakte nok til å ha lært oss navnet dens enda. Vi kaller den derfor bare "Sunniva-katten", siden yngstejenta i nabofamilien heter Sunniva.

No offence, Sunniva, men Sunniva-katten er litt irriterende. Den liker å bryte seg inn i huset vårt (når dørene er åpne riktignok) og oppføre seg rart.

Noen ganger løper den febrilsk rundt og prøver å skape panisk atmosfære, mens andre dager leker den "du kan ikke skremme meg til å flytte meg fra denne flekken uansett hvor mye du hopper og roper wrææææ"på vaskerommet.

Det kan være at Sunniva-katten lever et dobbeltliv og er et veldig koselig respektablet husdyr hos naboen, men i mine øyne er den storsett bare sær og usympatisk.

"I own your house, your curtains, the pattern of the curtains and the paint on your house.."

"..I own your tree and your flowers.."

"I own.. your soooul"

Det jeg skal fram til er at nå har jeg vært så lenge i India at jeg begynner for alvor å savne de rareste ting. Inkludert Sunniva-katten. Gleder meg ubeskrivelig mye til hver dag å måtte slå meg løs med nye, kreative måter å jage den ut av huset på.

Du vet det er skikkelig ille når du kjenner entusiasmen stige og summerfugler tripper rundt og blafrer vingene sine på lungene dine ved tanken på… JUGENDHUS!

JUGENDBYEN

Når jeg savner Norge hjelper det som regel å gå inn på YR.NO og le ondskapsfult av værmeldingene i Ålesund, og deretter se på Ludhiana's værmeldinger og smile.

Det hjalp ikke så veldig idag, siden det på mirakuløst vis er meldt mer regn i Ludhiana enn i Ålesund de tre neste dagene. Jaja; 2 måneder så er jeg i Ålesund. Og før jeg vet ordet av det bryr jeg meg nok engang gjennomsnittelig lite om jugendhus.

For å gjøre dette blogginnlegget litt mer fornuftig og balansert, avslutter jeg med å gratulere lillebror Marius med 6-årsdagen i dag. Og Jaggu og Harmeet med sin 14. bryllupsdag.