Adjøøø, Badeglæder!

Dette her går over stokker, stener og grøftesneiler; nå er jeg nesten heltidsblogger.
To dager på rad, meget imponerende! W-o-w.
Må innrømme at jeg føler meg litt tullete, men må vel bare øve, kan visst ikke forvente å instantly kunne skrive "vellykkede" blogginnlegg. Er usikker på hvordan det skal gjøres på denne måten, satser på det kommer naturlig etterhvert. Man skal jo skrive om det man.. ja, det man gjør, og det man tenker om det man gjør. Og, det er vel det jeg gjør nå ved å skrive hva jeg tenker om dette bloggegreiene.

Vel, den overskriften betyr vel at jeg burde utfylle. Har plutselig bare 3 dager igjen på Badeglæder. Lørdag blir siste dagen jeg jobber der. Hum, på en bloggtilpasset måte forklare hva jeg føler om det... egentlig ganske trist. Det har vært et opplevelsesrikt år, kan man vel si. De utsøkte gavepakkeegenskapene jeg gained i jula skal definitivt bli greit å ha med videre. UUFFF! Marita! Kommer til å savne Marita. Marita har fullfilled et indre behov jeg ikke visste jeg hadde; å kunne innta lillesøster-rollen. Jeg har jo i teorien alltid vært lillesøstra di, men nå er det liksom blitt mer for reeeal da. Det har vært faantaaastisk. Hvis du skulle komme til å lese denne teksten her, Marita, så vil jeg bare si at å jobbe på Badeglæder har vært ytterst berikende, tålmodighetsødslende, lærerikt og erfaringsgivende - og veldig, veldig lite "ånds".

2 uker

I dag er det 2 uker igjen før avreise. Uuh, det var direkte skummelt å skrive det. Skal forsøke ikke å overfylle dette innlegget med interjeksjoner. To uker, to uker, to uker! Wuæ! Det er jo ingenting. Men det er jo ganske mye! "You have two weeks to live, make the best of it". Men så skal jeg jo på ingen måte dø, bare vanishe fra Norge. Hum; da er jo min tilstedeværelse i Norge midlertidig død. Men da er den jo ikke død, for død er ikke midlertidig. Meen, det kan jo hende døden egentlig er midlertidig og den generelle oppfatning er feeeilaktig og duum. Det faktum at dette holder på å bli et fjasete innlegg om hvordan vi ikke vet noe som helst - med døden som eksempel, er kanskje ikke et godt tegn. Ok, butterfliies!

Denne PC'n har ikke Word.
Så da må jeg bare la denne teksten preges av skrivefeeil.

GREAT. Vel, hindi-kurset (som jeg ikke can recall om jeg fortalte om i det forrige innlegget) går jo ganske bra. Internett-kurs. Laptops burning your lap is faail.
Det ser ut til å gå med hindi som det gikk med fransk. Jeg (em, muligens innbillning) klarer uttalen ganske så bra, men å lese de krussedullene, for ikke å nevne SKRIVE dem. Høhøø.
Det er gøy med sånn uttale lessons da. Skjønner nå hvorfor indere snakker engelsk som de gjør. En sånn aksent er nok vanskelig å bli kvitt.

... kjeempespennende. For en laaang søndag dette har vært. Har ikke gjort noe annet enn hindi-kurs og drukket altfor mye saft. Drikker aldri saft, men i dag, i dag gjorde jeg visst det. Nå får jeg nok ikke lyst på det på evigheter. De har sikkert ikke saft i India. Kanskje de har det, kanskje de har gresskarsaft. Eller potetsaft! Sikkert kjempegodt. Saltpotetsaft. Det høres interessant ut.
Akkurat nå gleder jeg meg til ALT. Gleder meg til å være omringet av sovende mennesker på flyet, uten det minste håp om selv å få sove. Gleder meg til og med til å være sliiiteeen når jeg lander og sannsynligvis ikke få brukbar hvile på mange døgn etter. Gleder meg til å få vondt i ørene når vi tar av! Angrer sannsynligvis før eller senere på dette; håper jeg ikke får sove under hele turen. Det ville være fryktelig bortkastet!

Grreit. Hodet mitt er pannekakerøre. Skal draa ut en tanke og skrive videre på den:
Pappa sendte en morsom melding her en kveld;
"Natta! God! Hade"
Kommer sikkert til å savne Pappa.
Spent på den indiske "vertspappaen" min. Han er sikh og har sikkert veldig langt hår. Kult.