Ikke hver dag Lisa er den eneste som overlever en rasende bygning!

Dette har framtilnå vært den mest uproduktive, hendelsesløse dagen jeg har opplevd i India. Den uidentifiserte bakterien som angrep meg forrige uke har visst ikke forlatt systemet mitt helt enda. Enten det, eller så ødela det faktum at jeg putta omtrent tre kg merkelige medisiner som doktoren ga resept på uten å ha undersøkt meg (ikke engang møtt eller snakket med meg..) ned i halsen på skraptom mage systemet mitt fullstendig. 

Har bare liggesittet i senga hele dagen og surfet internettet. Kan ikke fordra å surfe internettet. Jeg er faktisk usedvanlig utalentfull til dette. Er det f.eks noe jeg er interessert i og jeg prøver å google det for å lære mer, ender jeg som regel opp med å amputere 1/10 000 av håret mitt av ren frustrasjon. Å prøve å finne det jeg vil på google får den delen av vaskejobben jeg og Anette hadde for noen år siden som gikk ut på å skrubbe toaletter til å virke som the ultimate gaiety. Den sammenligningen ble helt feil, skulle liksom sammenligne det med å prøve å finne noe på et rotete sted for å emfasere (sorry, kanke norsk lenger) at jeg desverre oppfatter google som rotete og forvirrende. 

Mer passende metafor; 

som når du er på vei ut døra for å rekke bussen til skolen, ser deg i speilet og innser at du umulig kan overleve dagens sosiale og mentale utfordring med et så ekstremt lite selvtillitvekkende antrekk. Du trenger bare det grønne skjerfet som ligger i hy… nei, ikke i hylla.. ikke på knaggene, ikke på rommet, på badet eller i kjøleskapet! #$%"#@! TRRENGER DET SKJEERFET, KAN. IKKE. VÆRE. LYKKELIG. UTEN! AAAAAAAAAAAAAAAAAAAH, alt går imot meeeeg! 

 Sånn er google når jeg har lyst å lese om noe. 

Nei, jeg har ikke blitt gal, har IKKE blitt gal! (..det er det gale mennesker sier, så jeg tenkte at ved å vise at jeg fortsatt kan definere en gal persons oppførsel dermed beviser min tydelige sanity)

NÅÅÅ gikk nettopp dagens spenningskurve DRASTISK opp!  For nå kom jaggu Jaggu (hehe ordspill siden kallenavnet hennes er Jaggu) hjem fra biblioteket med denne grønne boken som dekker hele bildet fordi jeg ser ut som noen som ikke har gått ut av huset på snart to dager og har blitt gnaget istykker fra innsiden av et slemt monster. 

..På tide å logge ut av Facebook and get my face in this book. Snart. Snaaart.. 

SHIT, nå tror jeg spenningskurven nettopp FØYK opp! Tror Gud nettopp sendte meg et merkelig tegn! De viste nettopp på nyhetene at en bygning i Ludhiana hadde rast sammen og 127 mennesker døde, eneste overlevende var en hund. En hund med navn: LISA

Sikht ubeleilig!

Om alle gode ting er tre, håper jeg virkelig ikke den som fant opp det ordtaket ser på uforutsigbare  håp, regnbuer og sjel-drepende mageinfeksjoner som "gode ting". Jepp, opplevde akkurat min 2. alvorlige "India-sjuke", og ber for øyeblikket til alle jordas mer og mindre fargerike guder om nåde i framtiden.

Siden bildetaking ikke akkurat var min første prioritet denne helga, har jeg kun for the sake of dette innleggets interessanthetsnivå lastet ned paint for mac og med mine utmerkede kunstneriske evner  delvis illustrert hendelsesforløpet for å unngå mine typiske walls of text. 

TRYKK PÅ BILDENE FOR Å SEEE INNHOLDET

.. Det hele begynte jo som nevnt i det tidligere innlegget, som jeg skrev kvelden før natten "det hendte", med at jeg meldte meg på et treningssenter, dro dit and so on and so forth. Disse illustreringene ble vel egentlig mest lagd for å hjelpe meg i jakten på den mystiske kilden til den lumske bakterien som spolerte Chandigarh-turen min. 

... 

... 

Nevnte visst ikke i det forrige innlegget at jeg også dro på kino med Luiza bokstaveligtalt RETT etter treningen. Sprang hjem og dusja, og tok første rickshaw jeg fant til kinoen. Vi så den der nye Harry Potter-filmen. Frøys i airconditionen og var veeldig sulten. Så, kjøpte en potetburger meg mange rare grønnsaker. Den ble sikkert lagd i 1997 og varmet opp nå. Den var vertfall seig nok til å støtte den teorien. Absolutt en mulig bakter-kilde. Spiste også isbiter, eller em, drakk isbiter. Eller, uidentifisert brus MED isbiter. Også mulig bakteriekilde. Alt jeg tok på på vei til kinoen = mulig bakteriekilde. Alt jeg pustet inn den dagen = mulig bakteriekilde. Det merkeligsmakende vannet jeg fikk på treningssenteret = mulig kilde! Kommer nok til å forbli et evig mysterium..  anywaaays;

.. våkna 3 på natta og følte meg elendig, og brukte resten av natta på å kvitte meg med det som såg ut som alt jeg har konsumert de siste 11++ årene. Så neste morgen, dagen jeg opprinnelig skulle til Chandigarh, var jeg tom for magesyre, livslyst og bevegelsesevne. Dermed fikk jeg ikke bli med til Chandigarh og måtte tilbringe helgen hos Luiza's familie. Veldig snilt av dem, spesielt siden jeg var en levende sakkosekk hele helgen som bare lå på senga og ironisk nok leste i den medisinske thrilleren min, og poppet piller.

FACEBOOOK

Bortsett fra å lese "Fever", som boka heter, har jeg brent timer på Facebook, som i det siste pga godkjenning av littformange indiske ungdom har blitt til et umotiverende virrvarr av kjærlighetserklæringer. De indiske "vennene" mine poster et par ganger i timen (altså hver gang det skjer noe "revolusjonerende" i kjærlighetslivet deres) statusoppdateringer i denne stilen;

"if water were kisses, i'd send you the sea
if leaves were hugz, i'd send you a tree
if nite was luv, i'd send u da stars
but i cant send u my heart coz dats where u r"

"i thot uh were d sweetest mistake i hv ever commited...bt nw i guess i need 2 correct it...since i think uh r nt d one 4 meh…"

.. det er også viktig å sitte på vakt, klar til å skrive "tnkZ m8 foh da lyk. bros 4evah" eller lignende i kommentarfeltet på statusen sin dedikert til hver person som liker statusen. VELDIG kreativt. Får statusoppdateringer som "Lyst på ostepop. Seriøst, det er alvorlig. Kunne dødd her og NÅ!!" personen bak den til å virke individuell, dyp og kunstnerisk...

Men; jeg overlevde (!) og nå er alt godt igjen siden familien min er tilbake fra Chandigarh ooog vi har fått...

.. nye tannbørster! Life's good.

Konklusjon: Man bør ikke stresse, ikke spise mat i mørke, ikke ta på ting, ikke ha facebook. Såå, kjøp en swifferduster og en stor glassboble og bo i den. Og puss tennene.

next: Chandigarh

Var på treningssenteret for første gang i dag. Det var jo.. interessant. Før vi begynte måtte jeg veies og alle kroppsomkretser måles. Slett ikke flaut. Fire-fem mannfolk surret rundt og kommanderte treningen. Var kun damer der, siden de har separate tider for damer og unisex. Det passet meg egentlig bra, siden jeg som folk flest foretrekker minst mulig attention når jeg man svetter og peser på tredemølla. Fullstendig utslitt, så da må det vel ha vært effektivt. "Goodbye, see you same time tomorrow". Øøh.

.. Imorgen kveld drar vi til Chandigarh for helgen. Skal bo i Harmeets gamle tantes visstnok ganske lille leilighet. Vi drar dit får å utføre en eller annen religiøs greie man gjør for folk innen det har gått et år siden de døde. Hvem som har dødd? Tror det var en fjern slektning av en kusines morfars halvbrors klassekameHar møtt henne i Patiala og hun er kjempe koslig, så gleder meg til det. Og til å få oppleve enda en av Punjabs større byer. 

Siden jeg leser bøker hele tiden her borte, burde jeg kanskje prøve litt hardere å kommer over lesestoff om India. Leser bokstaveligtalt bare det jeg kommer over. Forrige uke kom jeg over TO Paulo Coehlo bøker. Den ene av rådgiveren på skolen, den andre fant jeg i hylla på dansestudioet. Veronika Decides To Die & the infamous The Alchemist. Uff. Og nå leser jeg en medical thriller. Fever, av Robin Cook. Burde kanskje begynne å lese om bøker og planlagt hvilke bøker jeg ville lese. Meen, forrige jeg gjorde det ble leselysten slukt av den lange listen. Får håpe jeg kommer over noe mer "givende" snart, hva jeg enn mener med det.. Frankly så nyter jeg egentlig å lese "dårlige" bøker, så det er jo egentlig ikke noe stort problem. Men, har lyst å lese noe "thought provoking" snart. Blablabla. 

Får slepe med meg Jagbir til universitetsbiblioteket snart og velge noe indisk. Er ikke vits å kjøpe bøker her, det er kanskje billig men blir ufyselig dyrt å ta med til Norge. Trenger heller ikke fler utgifter. Føler meg som en stor snylter nå som jeg ikke har egen inntekt. Synd det er så mye spennende å kjøpe her. Å kjøpe klær er mye gøyere her enn i Norge. Mye billigere, myyyyyye større utvalg og skreddere på hvert gatehjørne som tar halvparten av prisen på en cappucino i Norge for å sy eller omsy tre-fire plagg. Kjøpte en halvsydd Salwar Kameez på min all time favorite shop i Ludhiana for noen uker siden, men har enda ikke fått den sydd. Den er fantastisk. Men dyyr, nesten 300 kr. 

bilde: min nye, uferdige salwar kameez.

dupatta, kameez/kurti og salwar

Distant dreams

Internetten min er så ekstreeemt treig nå for tiden at det krever trillebårer med tålmodighet å legge ut en blogpost. Bildene blir dermed webcamkvalitet, yuhu.

Gratulerer herved min (ikke lenger så) lille søster Nina med 16års dagen idag. Jeg glemte desverre bursdagen hennes og sendte dermed IKKE en pakke i posten. Er derfor IKKE spent på om den overlevde reisen eller ikke. Slett ikke! Og hadde jeg faktisk vært så oppvakt og snill at jeg hadde gjort det, hadde jeg selvfølgelig ikke skrytt av min generøsitet på bloggen. 

bilde: Nina & meg. Syns egentlig ikke vi ligner så mye som folk skal ha det til.

... siden det er 24. November idag betyr det at det er aaakkurat en måned til juleaften.. Også kjent som 24. Desember, som er avreise dato for The Midterm Orientation i Dehradun. Soom jeg gleder meg skrekkelig til. Jeg skal snakke norsk igjen! Med et ekte norsk menneske! Gleder meg ikke fult så mye til å måtte danse en helt umulig kathak-dans som jeg helt seriøst, helt ærlig på ingen måte kan noe som helst av. Helt alene, på en scene. Manmeet, som er en snikete YFU-dame her i byen, fant nemlig ut at jeg tok dansetimer fra Sangita (Luizas vertsmor) og forlanger dermed at jeg trer opp og viser mitt (ikke-eksisterende) dansetalent på The Midterm Orientation. Bare å sette igang å øve. Hje-eelp.

For de med internett som fungerer, trykk på denne linken for å se litt kathaaak.

http://www.youtube.com/watch?v=PM4o0GrheFI

 Kan ikke garantere at dette faaktisk er kathak og ikke noe annet mer eller mindre upassende, siden internetten min forøvrig er så treig at å åpne en youtube-film er en distant dream. Og hvis det faktisk eer en kathak-film, så er det bare å nyte det mentale bildet av meg som står i bakgrunnen å klønet prøver å imitere. 

Dro til "the wool market" i dag for å kjøpe et sjall. A market of ullprodukter. And everything else between heaven and earth. Lite sjokkerende returnerte jeg med fem. Tross alt er det ikke ofte vi drar til gamlebyen. Faktisk bare vært der én gang før. 10 minutter med Autorickshaw og man er i et helt annet India. Som India på 70-tallet forestiller jeg meg. Siden jeg har myee fritid forann meg den neste måneden meldte jeg meg inn i et treningssenter i dag. Programmet deres virket ganske sykt though, kommer nok til å utrydde det meste av fritid. Flott!

Bilde: et av de 5 sjallene (eheh). Typisk indisk.

Brrrr 20 grader og sol

.. sitter i sola med cardigan og skjerf. Er visst ikke vant til så lave temperaturer som 20 grader. Hahaha, er det ikke sånn -20 i Ålesund fortida? Kan "trøste" med at om natta er det bare sånn 5-10 grader her også. Og her har de ikke oppvarmede hus som vi har i Norge. Ingen ovner, peiser eller varmekabler i gulvet på badet. Så om kvelden og morgenen er det gaaanske kaldt. Og toalettfasilitetene er forøvrig utendørs. Unngår å innta veske på kvelden, for å si det sånn. 

Akkurat nå drikker jeg te og leser Hindustan Times (laster opp bilder på facebook og blogger også tydeligvis) i hagen. Noen synger bønner i et av nabohusene, og lyden av hushjelpen og datteren hennes som sladrer på kjøkkenet overdøver neesten fuglesang og tastetrykk.

.. Hindustan times er delt inn i mange forskjellige deler. Skal innrømme at som regel leser jeg bare "Bollywood-delen" HTcity. Man får faktisk et større innblikk i kulturen enn en skulle tro. En av sakene er om en bollywood skuespillerinne som røyker i en ny film. Og det, det er fullstendig skandale. Jenter røyker ikke i India. Sånn er det bare. Og det samme gjelder for alkohol. 

"Doctors in Maharashtra have demanded removal of all posters showing Aishwarya Rai Bachchan smoking a sigarette in her latest film, Guzaarish. The doctors wore black bands as mark of protest." 

Ja; såppas. De er helt hysteriske når det gjelder dette. Jenter skal ikke røyke, og begynner de å gjøre det i bollywood filmene, kommer det sakte men sikkert til å bli mer og mer akseptert og til slutt røyker alle og en hver. Altså, hittil ser jo hysteriet ut til å ha funket bra, siden jeg hverken kjenner en eneste jente eller gutt (som innrømmer det hvertfall) som røyker. Er merkverdig sjeldent man ser noen røyke her. Men så er jo Ludhiana reeelativt konservativ også. I storbyer som hovedstaden New Delhi og Mumbai er det nok myye vanligere. På samme måte som "provoserende" bekledning er veeldig sjeldent her, men ganske vanlig i Delhi. "Kulturdetaljer" som dette varierer også (though til en viss grad) fra stat til stat. Kanskje jeg hadde lært litt mer "nyttige ting" om jeg hadde lest alle de andre avisene også, ikke bare den firesiders se&hør-varianten.. 

Jeg NEKTER å betale 3 kroner!

Slår til med TO innlegg på en og samme dag.

Det er ikke alltid like greit å være norsk i India. Rickshaw-førerne utenfor port nummer 3 har oppfattet at jeg mandag, onsdag og fredag tar rickshaw til det samme stedet. Den rimelige prisen er 15 rupees. Ca 2 kr. For å sykle med meg sittende bakpå en vogn ca samme strekning som sykehuset - moa. Disse rickshaw førerne er så frekke at de nekter å sykle meg dit for mindre enn 20 rupees. Altså nærmere 3 kr. Jeg pruter og pruter, men de brånekter. Og ler av hindien min. Så babler de massemasse så fort og utydelig de kan på hindi for at jeg ikke skal forstå og dermed overgi meg til å betale 20 rupees. 

Jeg har forsååvidt råd til å betale 9 kr i uka. Og jeg syns egentlig ikke det er så ille å betale 3 kr for den tjenesten.. Hallo, det koster vel ca 35 kr å ta bussen fra Moa til sentrum. Altså ca 260 rupees. Perspektiiiv, nordmenn i India er dermed ganske rike. Men å kunngjøre at "herregud jeg kan betale 20 rupees, jeg kunne betalt 100 uten at det utgjorde noen forskjell.." blir også veldig feil. Som å si "haha, jeg bader i penger". Men jeg føler meg utrolig teit når jeg krangler om 1 kr (faktisk mindre siden 7,50 rupees = 1 kr). 

En av de få gangene jeg har tilbydd 15 rupees og rickshawmannen godtok det right away, betalte jeg likevel 20. Altså, han var skikkelig gammel og søt, det var uungåelig. Og han syklet meg helt til døra, og ikke bare til markedet som ligger i nærheten. Det må da være greit? Jeg unlot likevel å fortelle det til noen. De ser på det som veldig feil å gi mer enn nødvendig her, og ville kalt meg en sløser. De skulle bare visst hvor flink jeg er til å sløse i Norge, håhååå. Tulla da, jeg sløser aldri altså…

Bilde: meg på en rickshaw (om det fortsatt skulle herske tvil om hva det er)

Ellers har jeg faktisk fått ganske indiaøkonomisk hjerne. Nøler f.eks med å kjøpe noe klær til over 500 rupees med mindre jeg virkeligvirkelig har lyst på det. Den første måneden gikk jeg crazy, alt var jo så sinnsykt billig. Man får jo sko for 10 kr her. Riktignok ikke Pradasko, men det som betraktes som billigsko her er akkurat sånne sko jeg liker. Man kan kjøpe kvalitetsstoff for en hundrelapp og få det sydd til klær for 10-20 kr. Har alikevel klart å innstille hjerna mi på at bare fordi det er billig trenger jeg ikke å prøøve å bruke like mye som jeg bruker i Norge. Forhåpentligvis betyr dette at når jeg kommer tilbake til Norge får jeg et såppas stort sjokk at det kurerer min økonomiske sans. Får frysninger av å tenke på hvor mye jeg har "sløst" i Norge de siste årene.

Gratulerer med dagen, Guru Nanak!

I går var det igjen på tide å få opp "julepynten". Den var sikhismens grunnlegger Guru Nanaks fødselsdag, og det feires ved å dekorere husene med blinkende lys og tenne levende lys i hagen og ved inngangsdøra. Og selvfølgelig gå i Gurudwara. Var vertfall det vi gjorde. 

Guru Nanak er  den "viktigste" guruen i sikhismen. Kort sagt var han en hindu som syns hinduismen hadde litt for mange forvirrende, ulogiske tradisjoner. Så han lagde sin egen religion. Utallige skoler, butikker og bedrifter er oppkalt etter han. Hundrevis av Guru Nanak Public Schools i Punjab.

Et berømt sitat av Guru Nanak "Whatever be the qualities of the man with whom a woman is united according to the law, such qualities even she assumes, like a river, united with the ocean."  

Guru Nanak ble født 15. April 1469, og døde 22. September 1539. Øøh, vent nå litt! Hvis han ble født 15. April, hvorfor feire fødselsdagen han 21. November? Er ganske forvirret selv. Fødselsdagen hans faller visst på forskjellige dager hvert år. Fikk en veldig forvirrende forklaring på dette, var visst noe med en annen kalender. Makes sense. 

bilde: tilfeldig "bilde" av Guru Nanak

For spesielt interesserte refererer jeg igjen til Myas blogg:
http://mya.blogg.no/1290345287_indiske_festivaler_ha.html

Cry cry

Altså, har veldig "dilla på" en hindi-sang som heter det. Mandag, onsdag og fredag tar jeg dansetimer på Sangitas Dance Studio. Flaut? Kanskje litt. Har en time fri mellom Kathak og Salsa, og da er det Bollywood Dance for småå barn. Og de øver for øyeblikket på en dans til denne sangen. Dermed hører jeg den omogomigjen i en time tre ganger i uken. Såå sjarmerende. Vurderer å skippe Kathak og delta på denne gruppen istedetfor. Mer mitt nivå. Kathak er helt sinnsykt vanskelig! Første gang trodde jeg det skulle gå ganske greit siden gruppen var en blanding av jenter fra 7-13 års alderen og damer i 40åra. 

Men nei, det er SINNSYKT vanskelig. Komplisert, forvirrende og sviiiimlende mye snurring. Håndbevegelser (fingerdetaljer) i hundervis. Og hver bevegelse har navn og en liten slags danserunde til. Umulig å forklare. Google det. Franskmannen Martin som begynte to uker før meg er kjempeflink og catcher gaanske mye up med de andre. Han er den eneste gutten på gruppa og ser dermed ut som en idiot. Jeg derimot, er ELENDIG. Kjempegøy! Det er god trening hvertfall, og underholdning for de andre danserne. 

Salsa derimot, mye enklere. Og kjempegøy, bokstaveligtalt.

Hør sangen: Shreya Ghoshal – Cry Cry

Bilde: første gang på kathak, ca en mnd siden

Fra og med 26. November har jeg fri fra skolen helt til andre uka i Januar. Først er det før-eksamens-ferie. Så er det eksamenstid fram til jul. 24-29 Desember drar jeg til Dehradun på midterm orientation. Så er det nyttårsferie fram til 7-8 Januar. Dvs at jeg har en mnd med fritid. Dans tre ganger i uka er ikke nok. Har spart en veeldig tjukk bok for anledningen, men det blir ikke nok. Og jeg har lite lyst å bli stuck foran TV'n å se elendige hollywood-filmer på HBO i en måned. Vurderer dermed å joine a gym. Her fungerer det sånn at de setter opp et program for deg og du har en trener som følger etter deg og bestemmer alt du skal gjøre. Hadde jo vært gøy å prøve, bli kvitt litt "rastløshet". Også har spa-avdeling inkludert i prisen, og det gjøør jo ingenting… 

Driver å skriver et innlegg om bryllupet jeg var i forrige helg, men av "kompliserte grunner" har jeg ikke publisert det enda. Men, det kommer. Og, det bryllupet var S-Y-K-T (les: sykt dyrt).

Ønsker meg WORD til jul. Har alltid tatt word forgitt. Photoshop også. Hvordan lage header uten photoshop? Ønsker meg word og photoshop til jul. Og marsipan. 

 (Hadde jeg hatt photoshop hadde jeg lynredigert hodet mitt på en bodybuilder for å krydre innlegget. Har nemlig hørt at det eneste de fokuserer på på treningsenterene her er å ha mest mulig armmuskler. For jenter også.)

Jeg er et slangemenneske!

Desverre ikke som i at jeg kan bevege meg som en though.. 

Mye tyder på at jeg har utviklet en spesiel evne til å oppdage farlige reptiler. Greit, TO tilfeller tyder på dette, så "mye" blir muligens et litt overdrevent uttrykk. 

 I Patiala forrige helg satt jeg på soverommet, og plutselig så jeg en skorpion pile bortover teppet. Den så ganske liten og uskyldig ut, det var hvertfall det jeg prøvde å fortelle meg selv mens jeg bet sammen tenna og prøvde å fly ut av rommet. "Eeh, hvis noen lurte såå, er det en skorpion på soverommet…" 

Trodde ingen kom til å reagere noe særlig, siden mus, kakerlakker, firfisler og maur generelt er hjertelig velkommen i hjemmet. Men neida, de ble like hystersiske som jeg var bak fasaden! Det var første gangen de noensinne hadde sett en skorpion… Vi em, kverka den, for å si det fint. 

 Fram til i går levde jeg et ganske reptilfritt liv, med untak firfirsler selvfølgelig. De er jo overalt. De, kakerlakkene og et på hundretusen maur bor her jo fast, så de er jeg vant til. Helt greit.. bortsett fra når kakerlakkene gjemmer seg i dusjen. Uhøflig. 

Jeg stod uten noen åpenbar grunn og stirret ut vinduet på stua da en beigefarget caenmeterlang slange (med fislende tunge!) plutselig snirklet seg rundt muren i hagen vår og nedi beddet til naboen. Igjen prøvde jeg å spille cool, trasket inn på kjøkkenet og sa "eeh, det er en slange i hagen". Igjen, samme reaksjon som sist gang. "EN SLAANGE, SLAAANGE!?!?". 

Slangen var raskere til bens, .. eller, til "kropps" enn vi var til å finne på en måte å drepe den på. 

Tror jeg holder meg unna hagen for en tid framover ja..

Bilde: en koslig firfirsle

'Siikht' glad i min indiske familie!

.. innser mer og mer hvor heldig jeg er som havnet med denne herlige vertsfamilien

Min kjære vertsmor Jagbir/Jaggu kaller ydmykt seg selv "typisk Indisk husmor". Hvis alle indiske husmødre er like fantastiske som henne, er indiske barn generelt superheldige. Jeg mener at hun er en langt over gjennomsnittet talentfull kokk (da sammenligner jeg med alle de andre indiske mødrene jeg har bodd hos i mitt lange liv). Neida, tørr faktisk påstå at jeg nå har spist mat fra tilstrekkelig mange kilder til å uttale meg. Hun drømmer om å ha sin egen lille restaurant, men det er en veldig stor økonomisk risiko å prøve seg på noe slikt her. I Norge derimot, hadde det vært en sikker suksess. Ser for meg en liten kafé/restaurant kombinasjon, med etnisk-indisk design fylt med hindisanger og lukten av gul dhal fra kjøkkenet. Og "lassi" i stooore stålbeger. Og free ladoo til dessert. Åhåhå, herfra ser Norge rett og slett bare ut som en bunt muligheter. Men virkelig, jeg hadde slutta på skolen og jobbet fulltid for å ha råd til å spise alle måltider der. 


Vi har en lat deltidshushjelp som gjør minimalt med husarbeid og maximalt med hindibabling (spesielt til meg, hun blir ekstatisk hver gang jeg stotrer fram en semiavansert setning). Jagbir gjør horder av husarbeid hver dag, lager en varm rett til hvert måltid fra bunnen av, jobber nine-to-five og studerer for å komme seg videre i karrieren. Itillegg har hun på magisk vis tid til å være blid, støttende og disiplinerende mor for Jashan, Ripu og meg. Hun gir meg virkelig en mors kjærlighet, oppmerksomhet og beskyttelse (det trengs, spesielt når jeg skal krysse en vei) 


... At noen som har  et så tilsynelatende hektisk liv skulle melde seg frivillig til å ta inn en "indiskkultur-blind", lat, bortskjemt skikkelse fra den andre siden av planeten, sier jo ganske mye. 
 Vet ikke om jeg har drømt det eller hva (ganske sikker på et det er feilinformasjon fra en eller annen though), men jeg har i fire måneder gått rundt med et fullstendig feilaktig inntrykk. Har vært overbevist om at en, om enn ganske sjenert, bit av den gaanske store summen vi (kremt.. takk pappa) betalte for Indiaåret går til vertsfamilien. Altså, nok til å dekke mat and such. Men nei, de får ikke en krone. Ikke en rupee. Jeg bor her fullstendig på deres regning. Og det gjør de helt frivillig, og har ikke engang nevnt det for meg en eneste gang. Altså, ikke påpekt det. Vi har jo snakket så smått om det, at de ikke tjener noe på å ha meg her. Men da har jeg tenkt at det heller ikke var noe økonomik tap inne i bildet. Det er nok bare jeg som faktisk er her som ser hvor, hva skal jeg si.. rett og slett fantastisk det beviser at denne familien er. Jagbir og Harmeet er et hard working par i et land der økonomisk trygghet og stabilitet langt i fra er en selvfølge, så ja.. jeg tror jeg har gjort det klart at jeg beundrer dem uendelig mye.

...

Det siste bildet er av Ripu og spisebordet Jaggu elsker minst like høyt som ham. Men han er søt da. Og han kommer til å slå meg når han oversetter dette på google translate. Søt, søt, søt :D

INFO: 
- Stine Mari åpnet øynene mine for at blogg-navnet mitt kanskje ikke er så kewlt og forståelig som jeg trodde! Så nå må jeg ødelegge hele greia med å forklare "vitsen". India + alien = indialien. Jeg er en alien (altså en fremmed/utlendig) i India. Understood? 
- trykker man på bildene blir de store. Laster opp i ganske høy kvalitet (tar laang tid)
- hvis du ikke skjønte tittelen på dette innlegget har du ikke like god humor som pappa og meg. Greit, skal forklare det.. Familien min er SIKH, altså det er religionen deres. Og før jeg dro til India, hadde pappa det i månedsvis gøy med å finne på nye sikh-vitser. Eksempler: "Tenk da, om du blir sikh (uttales SYK) også må du på sikhehus. Også blir du aldri frisk fordi alle som jobber der også er sikh" ... "det er bare SIKHT at du skal til India" ... "risky å være indisk forbryter. Du risikerer alvorlig sikhdom".

En høylytt Diwali-feiring & Den GIGANTISKE Turban'

På Torsdag dro vi til "hjembyen vår" Patiala for å feire Diwali der. 

Diwali er opprinnelig hinduenes "lysfestival" til ære for Gudinnen Lakshmi, men Diwali feires av over hele India av mennesker av alle religioner. Diwali er nok den største, viktigste og mest søtsakkonsumerende høytiden i India..

Les mer om Diwali på bloggen til 25 år gamle Mya fra Oslo

"Man har alltid nye klær til anledningen, for de som har råd til det. Det glitrer og skinner i alle ender over smykker, saries, salwar kameez og lengaer. Alle kler seg på sitt beste. På kvelden sendes det opp fyrverkeri. Dette er også en dag hvor gambling blir sett på som viktig i mange familier. Det sies at de som ikke gambler på denne dagen blir en ape i sitt neste liv"

http://mya.blogg.no/1288907236_indiske_festivaler_sh.html

- hun skriver generelt maaasse om India, om noen skulle være interessert (et alternativ til wikipedia og google, mamma)

My Diwali. Føler at det er 2011, siden indere de siste dagene har forrurenset både klimaet og nattesøvnen min med intensiv rakettoppskyting. Selve Diwali-day var på Fredag (5. November), så da var det naturligvis verst. Fyrverkeri høres MYE høyere her enn i Ålesund. Husene står tett og høyt og skaper ekstrem ekko-effekt av enhver liten lyd.  Itillegg ble det holdt bønner over høytalere i gatene til 02.00 om natten, og påan igjen 06.00 om morgenen. Kan også nevne at familien vår i Patiala (som består av besteforeldre og broren til verstfamilien min + familien hans) ikke snakker. De roper. Og de snakkeroper i munnen på hverandre 24/7. Vet ikke om de gjør det i søvne også, siden fyrverkeriene og bønnejodlingen isåfall overdøvet all stemmebåndprodusert lyd. 

Bilder: typisk Patiala-gate dekorert for Diwali & uskyldige Jashan og Mehar (til de åpner munnen)

Diwali-day dro vi rundt og besøkte omtrent førtitusenogsju hus (les: 6), for å levere diwali-gaver, som naturligvis bestod av forskjelligformede esker med sweets. Møtte så mange uncles and aunties den dagen at jeg var helt svimmel etterpå. Det kan også være at jeg led av sukkersjokk, siden gulab jamons, jalebi, barfi og nøtter bokstaveligtalt ble trykt inn i kjeften på oss så fort vi stakk tåa innafor dørstokken. Gikk også til den lokale gurudwaraen og tente lys, før det tok av med fyrverkeri resten av natta. 

Bilder: frivillig jalebi-spising FØR alle besøkene & Ripu med fyrverkeri på taket

.. en vanlig turban er 7 meter lang. Traff på en mann med 750 meter lang turban. Det syns jeg var ganske kult. Han syns tydeligvis det var ganske kult å møte en i-fra-vest (som jeg somregel blir kategorisert som..), så han kom likegjerne på besøk han. Da måtte turbanen sitte på en stol og han på gulvet forann. Viste seg at han var medlem av en sekt innenfor Sikhismen. Han går med den turbanen 24/7, altså han tar den ALDRI av. Sover med den. Vasker aldri håret. Hellig var han også, for vi måtte dekke hodet i hans nærver. Fascinerende! 

Bilde: fra høyre - random, bestefar, meg, turbanmannen, turbanmannens assistent/disipel

Det har med andre ord vært en øredøvende (høhø, morsom) fantastisk diwali!

.. et nytt menneske?

Alle som kjente den tidligere meg vil sannsynligvis bli meget sjokkert over kommende bevismateriale:

Ja, det er sant, jeg har ryddig skap (nederste seksjon/rotete seksjon er Jashan's) og reier opp senga mi.

Itillegg spiser jeg ganske sunt nå. Og spicy! Stort sett, bortsett fra når det er en festival, bursdag eller helligdag, og det er jo slett ikke ofte… På Søndag fylte Harmeet, min indiske pappa 40 år. Vi kledde oss for å gå på fin restaurant of Harmeet's choice. Han valge KFC; Kentucky Fried Chicken. Det sier kanskje litt om hvor ofte vi spiser junk food. Vanligvis spiser vi masse rart med rare navn og chilli.

Bortsett fra å rydde og spise sunt, gjør jeg stort sett veldig indiske ting som å..

- skrelle minimais på kjøkkengulvet

- gå i ekstravagante bryllup

 

- forflytte meg via Rickshaw (= hest & kjerre - hest + mann på sykkel)

- delta på religiøse høytidsseremonier

- omgås kuer

Follow my blog with bloglovin