Om alle gode ting er tre, håper jeg virkelig ikke den som fant opp det ordtaket ser på uforutsigbare håp, regnbuer og sjel-drepende mageinfeksjoner som "gode ting". Jepp, opplevde akkurat min 2. alvorlige "India-sjuke", og ber for øyeblikket til alle jordas mer og mindre fargerike guder om nåde i framtiden.
Siden bildetaking ikke akkurat var min første prioritet denne helga, har jeg kun for the sake of dette innleggets interessanthetsnivå lastet ned paint for mac og med mine utmerkede kunstneriske evner delvis illustrert hendelsesforløpet for å unngå mine typiske walls of text.
TRYKK PÅ BILDENE FOR Å SEEE INNHOLDET
.. Det hele begynte jo som nevnt i det tidligere innlegget, som jeg skrev kvelden før natten "det hendte", med at jeg meldte meg på et treningssenter, dro dit and so on and so forth. Disse illustreringene ble vel egentlig mest lagd for å hjelpe meg i jakten på den mystiske kilden til den lumske bakterien som spolerte Chandigarh-turen min.
...
...
Nevnte visst ikke i det forrige innlegget at jeg også dro på kino med Luiza bokstaveligtalt RETT etter treningen. Sprang hjem og dusja, og tok første rickshaw jeg fant til kinoen. Vi så den der nye Harry Potter-filmen. Frøys i airconditionen og var veeldig sulten. Så, kjøpte en potetburger meg mange rare grønnsaker. Den ble sikkert lagd i 1997 og varmet opp nå. Den var vertfall seig nok til å støtte den teorien. Absolutt en mulig bakter-kilde. Spiste også isbiter, eller em, drakk isbiter. Eller, uidentifisert brus MED isbiter. Også mulig bakteriekilde. Alt jeg tok på på vei til kinoen = mulig bakteriekilde. Alt jeg pustet inn den dagen = mulig bakteriekilde. Det merkeligsmakende vannet jeg fikk på treningssenteret = mulig kilde! Kommer nok til å forbli et evig mysterium.. anywaaays;
.. våkna 3 på natta og følte meg elendig, og brukte resten av natta på å kvitte meg med det som såg ut som alt jeg har konsumert de siste 11++ årene. Så neste morgen, dagen jeg opprinnelig skulle til Chandigarh, var jeg tom for magesyre, livslyst og bevegelsesevne. Dermed fikk jeg ikke bli med til Chandigarh og måtte tilbringe helgen hos Luiza's familie. Veldig snilt av dem, spesielt siden jeg var en levende sakkosekk hele helgen som bare lå på senga og ironisk nok leste i den medisinske thrilleren min, og poppet piller.
FACEBOOOK
Bortsett fra å lese "Fever", som boka heter, har jeg brent timer på Facebook, som i det siste pga godkjenning av littformange indiske ungdom har blitt til et umotiverende virrvarr av kjærlighetserklæringer. De indiske "vennene" mine poster et par ganger i timen (altså hver gang det skjer noe "revolusjonerende" i kjærlighetslivet deres) statusoppdateringer i denne stilen;
"if water were kisses, i'd send you the sea
if leaves were hugz, i'd send you a tree
if nite was luv, i'd send u da stars
but i cant send u my heart coz dats where u r"
if leaves were hugz, i'd send you a tree
if nite was luv, i'd send u da stars
but i cant send u my heart coz dats where u r"
"i thot uh were d sweetest mistake i hv ever commited...bt nw i guess i need 2 correct it...since i think uh r nt d one 4 meh…"
.. det er også viktig å sitte på vakt, klar til å skrive "tnkZ m8 foh da lyk. bros 4evah" eller lignende i kommentarfeltet på statusen sin dedikert til hver person som liker statusen. VELDIG kreativt. Får statusoppdateringer som "Lyst på ostepop. Seriøst, det er alvorlig. Kunne dødd her og NÅ!!" personen bak den til å virke individuell, dyp og kunstnerisk...
Men; jeg overlevde (!) og nå er alt godt igjen siden familien min er tilbake fra Chandigarh ooog vi har fått...
.. nye tannbørster! Life's good.
Konklusjon: Man bør ikke stresse, ikke spise mat i mørke, ikke ta på ting, ikke ha facebook. Såå, kjøp en swifferduster og en stor glassboble og bo i den. Og puss tennene.
Konklusjon: Man bør ikke stresse, ikke spise mat i mørke, ikke ta på ting, ikke ha facebook. Såå, kjøp en swifferduster og en stor glassboble og bo i den. Og puss tennene.
No comments:
Post a Comment