Det ble ikke mye skole på meg den første dagen. Jeg dro dit med vertsforeldrene mine opprinnelig for å få informasjon om timeplan, bokliste, hilse på rektoren, møte klassen og bare sitte og observere første dagen. Vi vandret rundt på hele området for å finne kontoret til Fader John, som er en slags autoritet (vet ikke hvilken stilling han har). Vi gikk forbi en slags veggløs pavilijonsak, som det ser ut til å være vanlig å ha på alle skoler her. Inni satt det 20-30 elever i alle aldre, helt urørlige. De stektes. Uniformene var klistret til dem, gjennomsiktige. Forsentkommerne. Hjelp. Jeg skal ALDRI forsove meg. Jeg så for meg en lignende ordning inført på Akademiet, der alle som kom for sent måtte sitte en time i snøen og fryse. Haha, så usannsynlig..
Vi fant kontoret, og ventet utenfor i det som i 40 grader og altformye klær virket som sju evigheter. Plutselig begynte hele skolen og synge.. Selv om kanskje bare 3-4 av de mange tusen elevene (vet ikke hvor mange tusen.. minst 2) er kristne, er det en katolsk skole, og starter derfor natuurligvis dagen med bønner og salmer. Over høytalere i alle klasserommene.
Til slutt fikk vi komme inn. Father John satt i prestedrakt bak en huuge desk og så ut til å være veldig viktig, veldig opptatt og ganske irritert over å bli forstyrret. Han hadde dårlig nyheter, det var problemer med/feil ved/ikke-eksisterende admission-papirer.. eller noe sånt (jeg skjønte veldig lite, konsentrerte meg mest om ikke å utføre noen slags oppsiktsvekkende bevegelser, smile på feil tidspunkt eller plassere øynene mine på feil punkt). Det endte uansett med at vi ble sendt rett hjem. Følte meg fullstendig utmattet når jeg kom hjem, skuffet over å ikke engang å ha fått møte klassen. Nå må jeg bygge opp mental styrke til "den første skoledagen" enda en gang.
Jeg var alene i huset, så jeg utnyttet muligheten til å sove. Får ikke nok av søvn i dette klimaet, itillegg er benkesenga ganske ubehagelig nå, har vondt i hele kroppen, så ligger som regel bare flatt på magen for å fordele vekten, haha. Blir sikkert vandt med det.
Fikk ikke dra på skolen onsdagen heller. Måtte vente på hjelp fra YFU med admissionprosedyren, eeh, skal ikke prøve å forklare noe jeg ikke forstår selv.
På torsdag kom endelig en fra YFU (Sukhbir, som er broren til vertsmoren min), og vi dro til skolen. Formalitetene ble ordnet, Sukhbir tok bilde av meg med Fader John og med Rektoren; en nonne. Jeg jeg fikk møte klassen og delta i resten av dagens timer. Elevene hadde tydeligvis ikke blitt advart. Ikke lærerne mine heller. Det ble med andre ord endel spørsmål. De trodde visst jeg var der ufrivillig, og spurte hvorfor jeg hadde blitt tvunget til dette? De klarte ikke helt å forstå hvorfor jeg ville gjøre noe slikt frivillig. Etter å ha vært på skolen to dager, ble jeg kastet ut igjen. Kom tilbake når du har skaffet uniformen..
Å skaffe uniform var ikke lett. Første dagen var butikken/verkstedet stengt. Andre dagen var ikke skredderen der, bare en step-in som ikke visst hvordan man tok mål. Tredje dagen var det stengt igjen, med et skilt på døren "stengt pågrunn av nødsituasjon". De neste dagene kom vi enten tilfeldigvis i lunsjtiden hans, han var på et "viktig oppdrag" eller så hadde hunden spist målebåndet hans. Han kom med alle mulige teite unnskyldninger, og når han til slutt tok målene og kunne begynne å sy (tar et par timer per uniform, visstnok), utsatte han fristen 3-4 ganger, så det var gått over en uke når jeg fikk uniformene og kunne dra tilbake på skolen.
Hmm.. og nå har jeg plutselig gått på skolen i ca 3 uker. Skoledagen varer fra 07:25 - 12:30. Man kan si at jeg begynner å komme inn i rutinene, selv om jeg får mer spesialbehandling enn jeg har godt av. De spør meg ALDRI på de muntlige prøvene, gir ikke prøvearkene til meg med mindre jeg spør om dem, roper ikke opp navnet mitt om morgenen og ser egentlig i alle situasjoner på meg som ganske dum. Jeg henger laaangt etter, de andre har jo hatt Economics, Business Studies og Accounts et år allerede i +1 (1. VGS). Jeg tar ikke Accounts, så i den timen leser jeg en eller anne medbrakt bok.
Vi har samme timeplan hver dag; Engelsk - Accounts - Economics - Lunsj - Business Studies - Fine Arts. Mhm, jeg tar "Fine Arts"! Det er opprinnelig ganske kjedelig. Du bruker ukesvis på å tegne, skyggelegge og fargelegg en kopp. Det er det jeg gjør nå. Og de andre i Fine Arts-klassen min er selvfølgelig kommet mye lenger og driver for øyeblikket og tegner bananer og vinflasker (kompliseert). Etter en uke med Fine Arts hadde jeg fått nok. Så jeg spurte kontaktlæreren min om jeg kunne bytte til Physical Education/gym. Nei, det kunne jeg ikke. "ER DU GAL!?Du kommer til å bli solbrent og besvime i varmen!" .. Det kom ikke på tale. Jeg prøvde å forklare at det ikke gjorde meg noe å få litt farge (høhø), jeg kan jo bruke solkrem!.. Men nei. Mistenker at hun egentlig mest nektet meg det fordi Physical Education er lite læringsrikt, siden de fleste bare surrer rundt og gjør som de vil eller spille badmington på plena. Det hadde passet meg veldig bra, da hadde jeg fått litt tid til å bli kjent med folk (har kun et friminutt; 20 min lunsjpause, og det er nesten ikke vits å prøve å snakke i timen, for å si det sånn!) og badmington er jo ganske gøy.
Meen, det går bedre med Fine Arts nå. Har av og til lyst å gjøre koppen om til et monster eller et sjørøverskip, men har hittil klart å motstå. Sitter som regel og fargelegger saakte og lar tankene sveeeve - det er VELDIG varmt på Fine Arts-rommet, man blir svimmel og bløt i hodet bare av å gå opp trappene etter å ha sittet stille hele dagen. Setter meg under en takvifte og drømmer at jeg sitter i tekopper på tivoli. Snurrer ruundt rundt ruuundt, hånden fargelegger den gjennomsiktige koppen av seg selv.
Kan også nevne at jeg tror jeg kan nærmere 20 navn nå (av de 73 som går i klassen min.. nei vent, en fyr ble kastet ut forrige uke, 72*), og begynner å bli litt kjent med noen av dem. Går sakte, de fleste er skeptiske og sjenerte. Men, nå til uka har jeg, hva skal jeg si "invitert hjem" (tja, de inviterte egentlig seg selv) to jenter fra klassen. Sonali og Sanaa. De har veldig lyst å dra meg med ut i Ludhiana på kino, markedet, hjem til seg, på turer i parker og hva det måtte være, men det er fortsatt tidlig å begynne med slik "galskap". Jeg har ikke engang fult utviklet evnen til å krysse en gate. Her er det bare å ta en sjanse og fyke gjennom. Nøler enda, og stopper fort midt i gaten for en scooter eller en rickshaw som skal til å kjøre akkurat der jeg skal til å gå.
Jeg er ferdig en time før Jashan og Ripu er ferdig på skolen, så da forlater jeg lettet Fine Arts-rommet, setter meg ved vinduet på klasserommet til XII C (vårt klasserom) og leser.
Entusiasmen over å ha en utlending på skolen har enda ikke sluknet, så når jeg må krysse hele skoleområdet for å komme til parkeringsplassen der van'n står, blir jeg omringet av småunger som spør meg alle mulige spørsmål "hvor kommer du fra", "hva heter du?", "snakker du hindi(på hindi)?", "har dere biler og scootere i Norge?", "hvem tvang deg til å dra hit?", "er du fra Japan eller sør-India?" og "du er skikkelig bleik, haha".
De kommer til og med inn i van'n og står bare vedsiden av meg og stirrer.
"Van'n"
; en krysning av en varebil og en minibuss som det stappes 25-40 elever i alle aldre i. Fullt. Drar til og fra skolen i den.
Skal søke om tillatelse til å ta med kamera på skolen en dag så jeg får lagt ut bilder.
Strenge regler.. ikke lov å ha med noe som helst annet enn skolesaker (med mindre man har fått spesiell tillatelse).
Bilde: min fantastiske Fine Arts-kreasjon, har bare brukt nærmere 1mnd, og omtrent halvveis
