Slår til med TO innlegg på en og samme dag.
Det er ikke alltid like greit å være norsk i India. Rickshaw-førerne utenfor port nummer 3 har oppfattet at jeg mandag, onsdag og fredag tar rickshaw til det samme stedet. Den rimelige prisen er 15 rupees. Ca 2 kr. For å sykle med meg sittende bakpå en vogn ca samme strekning som sykehuset - moa. Disse rickshaw førerne er så frekke at de nekter å sykle meg dit for mindre enn 20 rupees. Altså nærmere 3 kr. Jeg pruter og pruter, men de brånekter. Og ler av hindien min. Så babler de massemasse så fort og utydelig de kan på hindi for at jeg ikke skal forstå og dermed overgi meg til å betale 20 rupees.
Jeg har forsååvidt råd til å betale 9 kr i uka. Og jeg syns egentlig ikke det er så ille å betale 3 kr for den tjenesten.. Hallo, det koster vel ca 35 kr å ta bussen fra Moa til sentrum. Altså ca 260 rupees. Perspektiiiv, nordmenn i India er dermed ganske rike. Men å kunngjøre at "herregud jeg kan betale 20 rupees, jeg kunne betalt 100 uten at det utgjorde noen forskjell.." blir også veldig feil. Som å si "haha, jeg bader i penger". Men jeg føler meg utrolig teit når jeg krangler om 1 kr (faktisk mindre siden 7,50 rupees = 1 kr).
En av de få gangene jeg har tilbydd 15 rupees og rickshawmannen godtok det right away, betalte jeg likevel 20. Altså, han var skikkelig gammel og søt, det var uungåelig. Og han syklet meg helt til døra, og ikke bare til markedet som ligger i nærheten. Det må da være greit? Jeg unlot likevel å fortelle det til noen. De ser på det som veldig feil å gi mer enn nødvendig her, og ville kalt meg en sløser. De skulle bare visst hvor flink jeg er til å sløse i Norge, håhååå. Tulla da, jeg sløser aldri altså…
Bilde: meg på en rickshaw (om det fortsatt skulle herske tvil om hva det er)
Ellers har jeg faktisk fått ganske indiaøkonomisk hjerne. Nøler f.eks med å kjøpe noe klær til over 500 rupees med mindre jeg virkeligvirkelig har lyst på det. Den første måneden gikk jeg crazy, alt var jo så sinnsykt billig. Man får jo sko for 10 kr her. Riktignok ikke Pradasko, men det som betraktes som billigsko her er akkurat sånne sko jeg liker. Man kan kjøpe kvalitetsstoff for en hundrelapp og få det sydd til klær for 10-20 kr. Har alikevel klart å innstille hjerna mi på at bare fordi det er billig trenger jeg ikke å prøøve å bruke like mye som jeg bruker i Norge. Forhåpentligvis betyr dette at når jeg kommer tilbake til Norge får jeg et såppas stort sjokk at det kurerer min økonomiske sans. Får frysninger av å tenke på hvor mye jeg har "sløst" i Norge de siste årene.
No comments:
Post a Comment