'Siikht' glad i min indiske familie!

.. innser mer og mer hvor heldig jeg er som havnet med denne herlige vertsfamilien

Min kjære vertsmor Jagbir/Jaggu kaller ydmykt seg selv "typisk Indisk husmor". Hvis alle indiske husmødre er like fantastiske som henne, er indiske barn generelt superheldige. Jeg mener at hun er en langt over gjennomsnittet talentfull kokk (da sammenligner jeg med alle de andre indiske mødrene jeg har bodd hos i mitt lange liv). Neida, tørr faktisk påstå at jeg nå har spist mat fra tilstrekkelig mange kilder til å uttale meg. Hun drømmer om å ha sin egen lille restaurant, men det er en veldig stor økonomisk risiko å prøve seg på noe slikt her. I Norge derimot, hadde det vært en sikker suksess. Ser for meg en liten kafé/restaurant kombinasjon, med etnisk-indisk design fylt med hindisanger og lukten av gul dhal fra kjøkkenet. Og "lassi" i stooore stålbeger. Og free ladoo til dessert. Åhåhå, herfra ser Norge rett og slett bare ut som en bunt muligheter. Men virkelig, jeg hadde slutta på skolen og jobbet fulltid for å ha råd til å spise alle måltider der. 


Vi har en lat deltidshushjelp som gjør minimalt med husarbeid og maximalt med hindibabling (spesielt til meg, hun blir ekstatisk hver gang jeg stotrer fram en semiavansert setning). Jagbir gjør horder av husarbeid hver dag, lager en varm rett til hvert måltid fra bunnen av, jobber nine-to-five og studerer for å komme seg videre i karrieren. Itillegg har hun på magisk vis tid til å være blid, støttende og disiplinerende mor for Jashan, Ripu og meg. Hun gir meg virkelig en mors kjærlighet, oppmerksomhet og beskyttelse (det trengs, spesielt når jeg skal krysse en vei) 


... At noen som har  et så tilsynelatende hektisk liv skulle melde seg frivillig til å ta inn en "indiskkultur-blind", lat, bortskjemt skikkelse fra den andre siden av planeten, sier jo ganske mye. 
 Vet ikke om jeg har drømt det eller hva (ganske sikker på et det er feilinformasjon fra en eller annen though), men jeg har i fire måneder gått rundt med et fullstendig feilaktig inntrykk. Har vært overbevist om at en, om enn ganske sjenert, bit av den gaanske store summen vi (kremt.. takk pappa) betalte for Indiaåret går til vertsfamilien. Altså, nok til å dekke mat and such. Men nei, de får ikke en krone. Ikke en rupee. Jeg bor her fullstendig på deres regning. Og det gjør de helt frivillig, og har ikke engang nevnt det for meg en eneste gang. Altså, ikke påpekt det. Vi har jo snakket så smått om det, at de ikke tjener noe på å ha meg her. Men da har jeg tenkt at det heller ikke var noe økonomik tap inne i bildet. Det er nok bare jeg som faktisk er her som ser hvor, hva skal jeg si.. rett og slett fantastisk det beviser at denne familien er. Jagbir og Harmeet er et hard working par i et land der økonomisk trygghet og stabilitet langt i fra er en selvfølge, så ja.. jeg tror jeg har gjort det klart at jeg beundrer dem uendelig mye.

...

Det siste bildet er av Ripu og spisebordet Jaggu elsker minst like høyt som ham. Men han er søt da. Og han kommer til å slå meg når han oversetter dette på google translate. Søt, søt, søt :D

INFO: 
- Stine Mari åpnet øynene mine for at blogg-navnet mitt kanskje ikke er så kewlt og forståelig som jeg trodde! Så nå må jeg ødelegge hele greia med å forklare "vitsen". India + alien = indialien. Jeg er en alien (altså en fremmed/utlendig) i India. Understood? 
- trykker man på bildene blir de store. Laster opp i ganske høy kvalitet (tar laang tid)
- hvis du ikke skjønte tittelen på dette innlegget har du ikke like god humor som pappa og meg. Greit, skal forklare det.. Familien min er SIKH, altså det er religionen deres. Og før jeg dro til India, hadde pappa det i månedsvis gøy med å finne på nye sikh-vitser. Eksempler: "Tenk da, om du blir sikh (uttales SYK) også må du på sikhehus. Også blir du aldri frisk fordi alle som jobber der også er sikh" ... "det er bare SIKHT at du skal til India" ... "risky å være indisk forbryter. Du risikerer alvorlig sikhdom".