Det inlegget er født av The Breaking News of The Year; jeg har forlatt min meget forhatte mobilt bredbånd dings "Tata Photon Whiz", til fordel for en foreløpig betrakterlig mindre forhatt mobilt brebånd dings fra Reliance. Håper den er mer reliable. Hehehe.
.. det er virkelig en fordel å ha en internett som imotsetning til den forrige som i bestefall oppnådde sneilefart, holder det generelle hastighetsnivå av en sprek skilpadde.
"Photon-dingsen" gjorde for det meste bare at jeg fikk lyst å putte en plastpose over hodet og gå til sengs, eller gå og ta bilder av mer vann som fordamper fra klær:
… istedetfor å blogge har jeg spist masse indiske søtsaker,
masse god mat og skulket trening. Smart. Skylder på at jeg er superbusy med sosialarbeid og dansetimer 3 ganger i uka.
 |
| SPISELIG SØLVPAPIR. Tuller ikke, de spiser faktisk sølvpapiret også. |
 |
| Jeg og vertspappa Harmeet spiser en Jalebi - laget av sukker og intet annet |
 |
| Rasgula - det eneste eksempelet på ufyselig indisk sweet. Smaker som en svamp med søt olje. |
 |
| Luiza drikker Mango-Lassi. Mmm. |
 |
| Ja, kanskje ikke akkurat sweet, men det spises uendelig mye peanøtter her også. Sånn BTW.. |
…
En litt rar tradisjon de har her er at er det kake på bordet, så MÅ den ende opp i ansiktet på noen. Helst den kaken er kjøpt til/for. Er det vedkommendes bursdag skal den definitivt smøres utover hele ansiktet. Etter min erfaring har det egentlig ikke såå mye å si hvem som har bursdag eller hva anledningen er.. så lenge enn i større eller mindre grad får smøre kake i ansiktet på noen er festen vellykket!
 |
| Vertsøskenbarn Gunjot blir "kaket" av kompiser i Patiala. |
 |
| Prabhpreet og meg på "nyttårsaften" |
 |
| Sambhav eksemplifiserer de mer intense tilfellene av CakeFace. |
Apropos, to søte gode indere som jeg kommer til å savne mer enn indiske sweets og indisk fantastisk mat tilsammen; vertsbror Ripu og vertsmor Jaggu...
Haha, jeg husker første gangen jeg så det sølvpapiret! Jeg trodde jeg måtte fjerne det, så jeg satt ganske så lenge og prøvde å pirke det vekk før noen kom og fortalte meg at jeg kunne spise det. Artige greier. Lurer på hva det er laget av forresten....
ReplyDeleteFørste gangen e såg det sølvpapiert va Rakhi, og Ripu skulle akkurat til å spise en barfi og e bare "STOOOP, there's søllpapir on it!"
ReplyDeleteHmm, åh.. e vet egentlig ka det e laga av. Men har glemt det. Minnet blei fortrengt av det faktum at somregel blir sølvpapiret så tynt ved å presse det mellom dyreskinn - dermed e det mange vegetarianera som ikke spise sølvpapirbekledde sweets.