Jeg er en hai som spiser megselv. Spider season shuru hogya.

Livet mitt sees gjennom et filter spunnet av hoppende skorpionformede edderkopper. 14 April ser jeg på som the official ending av utvekslingsåret. Da blir det feriering med familien.

På med min superstygge Krishna-tshirt from Rishikesh (:har ikke Superman tshirt) og leke superhelt/hindugud med mine fantastiske evner til å 

1. Redde hjelpesløse nordmenn fra blodtørstige edderkopper kun med et laken som hjelpemiddel.

2. Kommunisere med den nåfortiden mindretallige, hindi-snakkende, menneskelige delen av det indiske dyreliv. 

... Apropos dyreliv; hadde forresten et grusomt mareritt i natt

 Alle mine venner og familiemedlemmer var med i en svømmekonkurranse som gikk ut på å svømme i havet. Uten destinasjon. Veldig smart. Det sier seg selv at vi da før eller siden måtte møte på en hai. Det gjorde vi, desverre før jeg våknet opp fra det som potensielt kunne vært en ganske hyggelig, monoton drøm. Men neida, en gigantisk gul og svart hai med rød leppestift (sikkert laget av blod liksom, iik) begynte å spise alle mine kjære. Tok de fleste i en jafs, tygget et par tygg og svelget.

… bortsett fra Carl-Henrik Moltumyr. Han var så seig at haien etter å nesten ha tygd kjeven utav ledd, svelget ham ganske. Hodet hang etter en nerve ned fra ei tann. Jeg tenkte ikke "åneei Calleee", men "kanskje jeg burde tilby haien en tannpirker.."

 Kom på at jeg ikke hadde en tannpirker på meg, og hvertfall ikke en i riktig størrelse. Gikk dermed for overlevingsplan nummer to og svømte febrilsk rundt på jakt etter noe tang å gjemme meg i. Fant bare en brennmanet, og jeg ville visst bokstaveligtalt heller dø enn å gjemme meg i trådene dens. Akkurat idet det fryktingydende monsteret åpnet kjeven sin og tennene glinset med Carl-Henrik's hodet dinglende fra den venstre hjørnetanna - våknet jeg. Og fant en edderkopp i senga.

Tross dramatikken kom jeg meg gjennom morgenrutinene og dro på jobb på Nirdosh. Alt gikk fint der også, helt til jeg kikket over skulderen på Aman, en av elevene, som satt tegnet en merkelig abstrakt dings som lignet på en hai.. han tittet opp på meg - pekte på haien, pekte på meg. På haien. På meg. 

 Vet ikke hvordan jeg skal tolke denne helt tydelige anti-tilfeldigheten. Carl-Henrik, jeg ville kontinuerlig holdt meg et par meter unna meg om jeg var deg. 

Uansett, her er noen bilder fra Nirdosh i dag

Kanu & Luiza

Aman

Lovedeep & Dhana

Gurpreet, Martin & Luiza.

Luiza, meg og vår fantastiske regular rickshaw-wallah

Våre daglige rickshaw-turer till og fra arbeidet er på mange måter dagens høydepunkt for meg og Luiza. Tenkte vi måtte dokumentere det framtidig sentimentale minnet av Rickshaw-turene våre med noen B/W-bilder 

Luiza, how indescent!

… og ved å ta bilde av den kjekkeste portvakten til PAU (Punjab Agricultural University, jeg bor på Campus der siden vertsforeldrene mine jobber der…) Sier det bare, den vakten har århundrets beste smil. Neste gang jeg snikfotograferer ham skal jeg rope "SMIIIIL". 

Utenfor Gate Nr. 2

Vi dro en liten tur på en "Blomsterkonkurranse-utstilling", bare fordi jeg hadde hørt rykter om at noen hadde stavet "Romeo" feil på et ark og at de hadde danskeflagg-inspirerte blomster der. 

Noen hadde tilogmed dristet seg til å putte en BUDDHA i en blomst in the land of Hindus, og noen hadde laget en påfugl av blomster. So worth the trip.

Buddhablomst

Påfuglblomst

jaaa..