30 Jul 2010

Del 3: NEW DELHI

"Den lange, lange (skulle nesten puttet inn enda en 'lange') dagen" (fra morgen 11.Juli - ca. 02.30 AM 13. Juli)

Vi gikk av flyet, stod først i en laaaang kø for å vise pass og levere inn en rosa lapp vi ble bedt om å fylle ut på flyet. Det var nå morgen 12. Juli. Hvertfall i New Delhi. Og vi var jo i New Delhi, så da var det morgen da. Tror ikke klokken var 06.00 engang, men det var lyst og morgenpreget stemning på flyplassen. Det føltes fortsatt som den samme dagen though. Hadde jo vært våken hele natten (tror jeg). Etter å ha levert inn lappen, gikk vi til bagasjebåndet. Bagasjen vår lå vedsidenav båndet, så den fant vi med en gang. Vi fant et toalett for å skifte til de lekre YFU-tskjortene vi hadde fått i Oslo. Jeg gikk inn først, mens Ingvild passet på koffertene våre utafor. Det lå en dame og sov der inne, herlighet så jeg skvatt. Og toalettene var litt rare, basically et hull i bakken. Eeh. Vi gikk deretter til ankomsthallen. Inderne var høyere enn jeg trodde. Eller, det var flere høye og færre superlave enn jeg hadde forestilt meg.

Vi stod lenge og undret hvor YFU-representantene som liksom skulle hente oss ble av. Ingen dukket opp. Så vi stod der bare i tskjortene våre og følte oss ganske fortapt. Etter at enda en liten stund var gått, fant en belgisk jente som hadde tatt samme fly som oss, og som vi fort fant ut også reiste med YFU; Anneleis/Lis. Vi skulle akkurat til å sette oss ned, og da plutselig så jeg en ivrig småløpende, vinkende inder. Endelig.

Så kom det enda en inder. En sjarmerende liten fyr, Dinanath. Vi ventet i halvannen time på noen amerikanere som skulle dra la med oss til hvor enn vi skulle. De to indiske YFU-representantene var ikke lett å forstå, men vi fikk med oss såppas at vi skulle ta toget senere, til en by i Punjab, for orientering. Orientering? Uhh, åja. Trodde ikke det ble noe av jeg. Ikke helt informert, tydeligvis.

Amerikanerne så aldri ut til å dukke opp, og vi dro med Dinanath, mens den andre YFU-fyren, som jeg tror het Vijay, ble igjen for å vente på amerikanerne.

Vi ble plassert i en varebil som så ut som den hadde krympet i vask. Liten. Og rattet var på feil side! Varm, tykk luft. Skitten luft. Pollutionpollution. Det er sånn man staver pollution? Det må det være. Aarh, hvordan beskrive luften.. som om mange har pustet den før? Som om der er mer ferdigpustet enn upustet luft. Øhh.. Og eksos? Hverfall forurensning. Trafikken! Konstant fløyting (usedvanlig aggresive sjåfører?). Scootere stablet med mennesker og busser med mennesker hengende ut av alle åpninger. Flagrende klesplagg, flagrende spebarn.



Bilde: På andre siden holder hun en 3-4 åring med en arm. Tatt fra bilvinduet på vei til YFU-office. (Skulle egentlig legge ut et par bilder til, men siden det tar ca 3 1/2 år å laste opp ETT bilde, tror jeg dette holder)




No comments:

Post a Comment