ORIENTATION CAMP (DEL 1)

Vi var fra TIRSDAG - FREDAG

..at "The Woodlands School" in the middle of nowhere/anywhere

Forberedelsesorientering om indisk kultur.

Da var vi endelig av toget. Vi er nå på en skole, i byen jeg enda ikke kan navnet på.

Bussturen fra togstasjonen og hit var intet mindre enn fantastisk. Vi satt på en bitteliten skolebuss. Bagasjen vår tok opp halvparten av plassen. Minst. Og det var benkeseter, måtte sitte sidelengs. Tror ikke indiske skolebarn har spesielt lange bein. Bekmørkt, vidåpne vinduer, delvis intillklistret fett og tørt flagrende hår. Naturligvis kjørte bussen altfor fort igjennom mørket. Bussjåførenes daily kick. Utfordre skjebnen for å withstand et ensforming daily life. Omtrent ikke gatelys. Bollywood-musikk på en skralete radio. Første gangen jeg virkelig forstod hva de folk mener med "indias lukter". Kombinasjonen av mørket, musikk, klamhet og lukter gjorde denne bussturen til en absolutt enestående opplevelse. Satt sammenkrøket i mørket omringet av inntrykk og tiende mennesker. Ingen snakking, felles forståelse av at dette sjeldnet lange "øyeblikket" ikke måtte forstyrres. Skjønte der og da at det kom til å bli et sånt minne jeg om mange år ikke kommer til å huske om faktisk fant sted.. atmosfæren og følelsen var for meg, og jeg tror også for de andre utvekslingselevene, fiksjonspreget. Kommer sikkert til å huske det, men som noe jeg likegjerne kunne drømt, dagdrøm, lest eller sett på en film. Å ta bilder (for første gang siden jeg kom til India) tenkte jeg ikke på. Det hadde uansett vært uaktuelt.

Uansett, bussturen førte til en skole kalt Woodlands i en liten "by" nær Jalandar (som er en ganske stor by). En katolsk privatskole. De fleste privatskolene her er katolske, it seems. Den jeg skal gå på også "Sacred Heart Senior Secondary School". Vi ble vist til et "sovehallen", der tilsynelatende 15-20 jenter allerede lå og sov. Klokken var omtrent 02.30, så det var vel naturlig. Det var 4 ledige senger (veeeldig harde), vi sluknet instantly.

Vi ble ganske brutalt vekt 08.00 av Kamal, en av de kvinnelige YFU-lederne. "GET UP, SHOWER, BREAKFAST!". Ingen sløsing med tiden nei.

Etter å ha vært på en liten slags "Welcome to India"-seremoni, der vi fikk rødmaling i panna og en oransjblomsterkrants rundt halsen, spiste vi tidenes minst næringsrike frokost. Det lyseste brødet du kan tenke deg, med noe søtt sukkerbærgreier på. Det va for mye sukker og for lite bær til å kalles syltetøy. I tillegg drakk vi indisk chai til, som også er en del mer enn ganske søtt. Spiste dermed ikke særlig mye, og gikk rett til å sitte fra 10.00 til 13.30 i et klasserom med bare en liten 10 minutters pause og snakke, ha leker og slikt. Forberede oss på Indias kultur and such. FIkk ikke med meg noe særlig. Mye fordi jeg var trøtt, men også pga bråkete takvifter, og de fleste utvekslingseleven var tyske og snakket såppas middelmådig engelsk at jeg ikke skjønte noe av hva de sa. Skjønte bare (stort sett) hva de indiske YFU-lederne sa, men de fleste andre skjønte ikke hva inderne sa, siden de selv i utgangspunktet snakket dårlig engelsk, og inderne snakket med tung, tung aksent, veeeldig fort og til tider lavt. Bad combination. Oi, det der ble forvirrende; det var veldig store kommunikasjonsvansker, prøver jeg å si.

Til lunsj var det chawal (ris) og noen små bønnegreier med flate, pannekakelignende salte brødlefser. Det var igrunn godt, men var så sulten og trøtt at jeg ikke fikk i meg særlig mer enn en kvart porsjon. Uuh, trøtt.

Etter lunsj uhm onsdag eller, eh torsdag?.. tror det var onsdag, vi gikk uansett vi til datarommet. (Jeg skrev seriøst den setningen først på engelsk, uten å tenke over det). Det er policy her at man ikke har lov å kommunisere med hverandre på sitt eget språk, bare engelsk. Det gjelder også YFU-lederne, men de snakker Punjabi når de ikke vil vi skal forstå likevel. Og tyskerne, som utgjør 16/27 av oss, bryter regelen hele tiden.

I denne svimlende tilstanden av konstant program, og merkelige måltids og sove-tider er jeg ikke engang sikker på hvor mange dager jeg har vært her. Hum. Tiny, yellow frogs.

Jeg troor det er i overimorgen vi drar til vertsfamiliene våre. Er slett ikke sikker though. Jaja. Vel, etter vi hadde vært på the computer room, var det tid for Palm Reading. En "palm reader" kom til skolen vi sover på, kun for vår skyld. Vi satt alle i en salgs pavilgjong, kan minne om pavilgjongen i Ålesund sentrum. Rett vedsiden av en lekeplass og et bur med en emu-fugl inni. Nei, de er visst ikke utryddet. Det trodde jeg også. De er som små, rare, påfuglaktige hønestrutser som egentlig er ganske store. Omtrent på denne tida, som forresten var i 14.00-tida kom også sola fram, og da ble det brått 20 grader varmere. Første solglimt siden vi kom til India. Solen er blekere, varmere, mer svimlende enn hjemme. Whirlwind stairfree staircase death.

Palm readeren fortalte at jeg kom til å ha et superlykkelig ekteskap, og at jeg kommer til å tjene masse penger. Men, jeg kommer til å kaste bort alle pengene og avhenge av min ektemanns inntekt. Jeg kommer i følge palm readeren til å få to sønner og en datter, den første en sønn. Haha. Uhm, jeg skal visst leve til jeg er 90, cheers! Men har en "svak" hjertelinje, noe som gjør at jeg blir for lett påvirket av andres ulykke, pga noe jeg recently skal ha opplevd. Så veeldig konkret… Jaavel. Great. Etter de relativt gode nyhetene, var det enda mere programoppleggreieerrr. Halvveis uti denne lessonen ble jeg slått av en intenst trøttebølge. Hodet mitt bikket fram og tilbake, til slutt var det ikke sjans lenger. Så jeg gikk til sovehallen og la meg med med de koselige, skinnende innsektene.

Ble vekt av en av de indiske YFU-lederne som sa jeg måtte komme og spise middag, klokken var da 19.30. Spiste middag i halvtranse, det var ris med et eller annet denne gangen også. Blir visst endel "chawal" på meg framover virker det som. Etter middag så vi en tre timer lang bollywood-film. Den varte i tre timer, så det ble ganske seint. Og i morgen tidlig er det yoga klokken 06.00. Aahff.

Herlighet så mye jeg har skrevet nå, skal bli interessant å se hvor langt blogginnlegget blir, må nok dele det opp. Har også tatt intet mindre enn omtrent 300 bilder. Ha-ha.

Bilder: emu-fuglen, velkomst-seremonien, og en av de maange fargerike billene