Jeg skal gifte meg..

en vakker dag. muligens. om dette funker!

I dag har jeg hverken spist eller drukket noe/fastet, i håp om at Gud skal velsigne meg med en god ektemann og dermed et vellykket ekteskap. Så nå føler jeg meg ganske trygg! Dette burde norske kvinner også begynne med, umiddelbart. Det er jo åpenbart grunnen til alle skillsmissene i Norge.

-> KARWACHAUTH er en 1-dags hindu-festival. I år falt den på 26. Oktober, siden det er 4-dager-etter- fullmåne-dag. En dag hvert år faster kvinner i Nord-India for ektemennene sine. Fra soloppgang til solnedgang hverken drikker eller spiser man noe - bortsett fra te klokken 16. Før man drikker sin megett etterlengtede te klokka 16, drar man til en et tempel for å høre en eller annen slags historie bli fortalt. Når solen går ned og man kan se månen, tilber man månen og gir den vann. Altså, man leser noen bønner og holder en spesielt for annledningen innkjøpt krukke med vann opp mot månen. 

I går kveld dro vi til Ghumar Mandi (vårt faste marked!) og fikk mehendi påført på vår venstre hånd. Langs hele markedsgaten satt det folk til høgre og venstre og påførte. Man betaler fra 20-100 kr, depending on hvor mye man vil ha, også gjør de det på 10-30 minutter. Da kan man ikke ta på noe på et par timer så hennaen får tørke. Man kan heller ikke få vann på hånda man har mehendi på resten av dagen eller dagen etter, fordi fargen synker inn og blir mørkere leeenge etter. Tror det kommer til å forbli på hånda mi ganske lenge og gradvis forsvinne.. 

Tross mye strev, er det faktisk ganske lekkert;

Bilder: Hennatatovering/Mehendi

Stod opp gryytidlig og spiste et varmt måltid klokka 05, før sola stod opp. Prøvde å drikke masse vann også, men det var bare ikke veldig lett på den tida av døgnet. Gikk og la meg igjen, og prøvde å sove lenge for å ikke være våken og tenke på mat. 

Var ganske sulten mellom 13.00-17.00, men det gikk igrunn over når vi endelig drakk te ca. 18.00. Før det pyntet vi oss med bangles (armebånd som klirrerrr) og fine antrekk og 'scootret' til Hathi complex, der vertsfamilien min bodde før. Istedetfor å dra til et tempel og høre historie fra en Panditji der, møttes vi en 10-12 gifte kvinner + meg og utførte den seremonielle historieopplesningen der. Etterpå puttet vi alles "offer-mat" i en pose og en av damene dro til tempelet for å gi maten.Eneste jeg skjønte av historien var noe med 7 brødre og 1 søster, noe med Karwa Chauth og noe med månen og ulykke. Hmm. 

Bilde: Jaggu og kvinner fra Hathi-complexnår vi var å hørte på historien, det kallas "Katha".

Vi hadde tenkt oss til et kjøpesenter å glo på pyntede damer, men Jaggu skada lilletåa si på scooteren. Farlig å kjøre scooter uten hjelm! Såå, vi ble bare hjemme og venta på at månen skulle vise seg.

Litt før 21.00 kom månen endelig opp! Vi gikk ut på terrassen i bekmørke og såg gjennom en slags gjennomsiktig fat-sak (eeh, se bilde) for å "se vår ektemann" gjennom den. Ikke spør meg om hvorfor, det er visst ingen som vet eller bryr seg om å vite. Gaaammel tradisjon.. Jaggu såg selvfølgelig på Harmeet, og jeg såg på månen. Høhø. Såå ga vi vann til månen (helte det på bakken…) og drakk litt selv. Vi avsluttet dermed fasten; spiste vi kokosnøtt og noen indiske søtsaker der vi stod. Såå, spiste vi middag. Om dette ikke sikrer meg en fantastisk ektemann så kommer jeg hvertfall til å sette mye mer pris på mat de neste dagene. 

Bilder: 

- krukkene med vann til månen og fasteavsluttningsmaten vår

- jeg ser på månen/min framtidige mann

- middag (på vårt nye, meget verdsatte spisebord)